vedtatt av årsmøtet 08.01.2010

§ 1. ORGANISASJON OG FORMÅL
Bønne- og arbeidsfellesskapet Kirkelig Fornyelse (KF) er et fellesskap av kristne fra ulike tradisjoner som søker fornyelse gjennom den udelte
kirkes tilbedelse og teologiske tradisjon. Sammen vi vi be og arbeide for kristen enhet, for liturgisk fornyelse og for et tydelig kristent vitnesbyrd
i lære og liv. KF ble grunnlagt i januar 1967 av en gruppe prester innenfor Den Norske Kirke under navnet Pro Ecclesia.
I 1976 ble KF utvidet til en medlemsorganisasjon som også omfatter lekfolk. I 1999 ble KF omdannet til en økumenisk bevegelse med medlemmer fra ulike kirkesamfunn.

§ 2. BASIS
Basis for fellesskapet er Den hellige skrift og kirkens tro slik den kommer til uttrykk i de første århundrers syv økumeniske konsiler.

§ 3. MEDLEMSKAP
Medlem kan enhver være som deler fellesskapets grunnsyn slik det er uttrykt i fellesskapets basis og formål og betaler den til enhver tid fastsatte årskontingent.

§ 4. ÅRSMØTE
Årsmøtet arrangeres normalt ved det årlige konvent, og ellers etter vedtak i Kollegiet, eller ekstraordinært når minst 1/3 av medlemmene forlanger det.
Innkalling til ordinært årsmøte skjer minst fire uker i forveien.
Eventuelle saker til årsmøtet må være Kollegiet i hende senest åtte uker før årsmøtet. Årsmøtet velger Kollegium samt eventuelt andre tillitsvalgte.
Årsmøtet velger dessuten desisjonsutvalg. Årsmøtet fastsetter kontingenten.
Nominasjonsliste utsendes sammen med innkallingen. De medlemmene som ikke kan delta på årsmøtet, kan ved personvalg avgi skriftlig forhåndsstemme i dobbel konvolutt. Forhåndsstemmene åpnes av årsmøtets tellekorps under opptellingen.

§ 5. KOLLEGIUM
Fellesskapet ledes av et Kollegium som består av seks medlemmer. Kollegiet skal vise omsorg for de enkelte medlemmer og grupper innen fellesskapet,
gi hjelp og rettledning og om nødvendig vise til rette når det gjelder forholdet til fellesskapets basis og formål.
Årsmøtet velger hvert år to kollegiemedlemmer med funksjonstid 3 år. Det skal være minst to prester i kollegiet. Kollegiet velger innbyrdes leder og nestleder.
Kollegiet nominerer, etter forslag fra medlemmene, nytt kollegium samt eventuelt andre tillitsvalgte. Det skal så vidt mulig nomineres medlemmer fra alle kirkesamfunn representert i medlemsmassen.
Benkeforslag kan fremsettes av minst tre medlemmer, og kandidatene må ha erklært seg villige. Kollegiet oppnevner èn kontaktperson fra hvert kirkesamfunn som er representert i medlemsmassen.
Kollegiet oppnevner et arbeidsutvalg (AU). AU-medlemmer som ikke sitter i Kollegiet har likevel møterett, men ikke stemmerett.
Kollegiet oppnevner utvalg til utredning og vurdering av aktuelle saker.
Kollegiet er ansvarlig for følgende protokoller: •   Årsmøteprotokoll, hvori alle vedtak på årsmøtene skal føres.
•   Kollegieprotokoll, hvori alle vedtak på kollegiemøtene skal føres.
•   Lovprotokoll, hvori kun fellesskapets tidligere lover (Regula, tidligere konstitusjoner og erklæringer),
    denne konstitusjon og endringer med opplysninger om tidspunkt og stemmetall ved vedtak i kollegium og på årsmøte skal innføres.
•   Medlemsprotokoll, omfattende tidligere og nåværende medlemmer.
Kollegiet tar seg av fellesskapets økonomi innenfor de rammer årsmøtet måtte fastsette. Kollegiet er beslutningsdyktig når minst fire medlemmer er til stede. Ved stemmelikhet har formannen dobbeltstemme.

§ 6. DESISJONSUTVALG
Desisjonsutvalget består av tre personer, hvorav to prester, med personlige varamenn. Funksjonstiden er tre år, slik at et nytt medlem med
varamann velges hvert år. Utvalget skal være appellinstans i tvistespørsmål som vedrører forståelsen og praktiseringen av konstitusjonen.
Utvalget trer i funksjon når minst fem medlemmer forlanger det. Utvalget velger selv sin formann.

§ 7. UNDERGRUPPER
Medlemmer av fellesskapet kan danne undergrupper. Dette må godkjennes av Kollegiet. Disse gruppene har ikke anledning til å uttale seg på fellesskapets vegne.

§ 8. ENDRING AV KONSTITUSJONEN
Endring av denne konstitusjonen kan skje ved likelydende vedtak
•   i Kollegiet med 2/3 flertall, og
•   på årsmøtet med 2/3 flertall.
Kunngjøring om at det vil bli reist konstitusjonsforslag på årsmøtet og om intensjonene i forslaget skal være offentliggjort for medlemmene
minst to måneder i forveien. Dersom 1/5 av medlemmene ønsker det, skal årsmøteavstemningen i stedet skje ved uravstemning blant alle medlemmene.

§ 9. OPPLØSNING
Eventuell oppløsning av KF skjer etter den samme prosedyre og de samme regler som fastsatt i § 8 «Endring av konstitusjonen».

§ 10. SÆRSKILTE BESTEMMELSER
Denne konstitusjonen trer i kraft fra 08.01.2010 og erstatter tidligere regula og konstitusjoner.

ERKLÆRING OM KIRKELIG FORNYELSE
av 9. januar 1998, 8. januar 1999, 7. januar 2000,

Kirkelig Fornyelse er et bønne-og arbeidsfellesskap som på grunnlag av sin basis vil arbeide for Kirkelig Fornyelse.
Vi tror vi må besinne oss på følgende punkter for at en slik fornyelse kan finne sted.

1. Kirken
Vi tror på Kirken som et Guds folk på vei mot fullendelsen, en levende organisme med historisk kontinuitet og universell rekkevidde, med sentrum i forsamlingen om Ordet og sakramentene.
Gjennom fylden av nådegaver og tjenester opprettholder Den Hellige Ånd Kirken som Jesu Kristi legeme og fremmer hennes enhet og vekst.
Vi tror at Jesu Kristi Kirke har levd og virket helt fra apostlenes dager, og at hun stadig er sannhetens støtte og grunnvoll, i det hun bringer nådemidlene ut til folkeslagene.
Vi forplikter oss til å fremme den rette bruk av Kirkens hellige nådemidler, og å arbeide for å fornye bevisstheten om at Kirken må være én, hellig, katolsk og apostolisk.

2. Kirkens enhet
Vi tror at når Kristus ber om at de kristne skal være ett, så vil han at Kirken skal stå frem i en synlig enhet, med èn tro, èn dåp og ett nattverdbord forvaltet av ett apostolisk embete.
Herren kalte den hellige apostel Peter den klippe hvorpå han ville bygge sin kirke. Det er således mot Guds vilje og til anstøt for verden at de kristne fremstår synlig splittet.
Vi vil arbeide for Kirkens synlige gjenforening.

3. Kirkens frihet fra verdslig makt
Vi tror at Kirken ut fra sin egenart må være ubundet av statsmakt, alle verdslige makthavere og politiske partier.
Hun må fritt kunne organisere seg, fastsette sin egen kirkerett, dømme i egne saker, motta gaver, forvalte sin eiendom, selv utvelge og tilsette sine embetsbærere og andre tjenestefolk, formulere sin tro, holde gudstjeneste, forkynne sitt budskap, drive diakoni, undervise og misjonere.
Vi bekjenner at vi hos oss har latt statsmakten styre kirken, også når statsmakten har fattet beslutninger som bryter med Guds åpenbarte sannhet og dermed også med Hans vilje som er Kirkens rette Herre.
Vi vil kjempe for Kirkens frihet fra verdslig makt.

4. Embetet
Vi tror at det hellige embete er innstiftet av Gud i Kristus og er en nødvendig, frelsesformidlende tjeneste med Guds ord og sakramentene under utøvelse av binde- og løsemakten. Til dette embete innvies menn ved bønn og håndspåleggelse av biskoper i apostolisk suksesjon. Ut fra embetets kristologiske og pneumatologiske opprinnelse er det en og samme tjeneste til Kirkens oppbyggelse, men helt fra kirkens første tid fremstår dette ene embete som tredelt med biskoper, prester og diakoner. Vi bekjenner at denne hellige ordning på flere måter har vært ringeaktet i vår tradisjon. Vi vil arbeide for at det tredelte embete skal få sin rettmessige plass i vår kirke.

5. Diakonatet
Vi tror at Kristus kaller alle sine disipler til tjeneste i hans etterfølgelse. Han har lært oss om storheten ved å være alles tjener, og om vår skyldighet til å sette livet til for brødrene. Diakonien har alltid for øye at mennesket bærer Guds bilde og at Kristus har gitt sitt liv for å nyskape mennesket i Guds bilde. Diakon er tjeneste av, for og til Kirken. Kirken må i sitt diakonale arbeid legge vekt på å bringe Kristus ut til de svakeste, de fremmede, de som ikke er i stand til å komme til kirke, for at alle samstemt kan prise Gud. Helt fra Kirkens første tid er kvinner og menn vigslet til livslang tjeneste som diakonisser og diakoner. I hver menighet bør det være minst én vigslet diakon eller diakonisse som gjør tjeneste og inspirerer de enkelte kristne i ansvaret for trossøsken og medmennesker. Vi forplikter oss til å arbeide for at Kirken framstår som et diakonalt fellesskap i Kristus.

6. De troendes prestedømme
Vi tror at alle ved dåpen og troen tilhører Kirken som et hellig folk, en utvalgt ætt, et kongelig presteskap. De troende skal frembære sine legemer som et levende, hellig, Gud velbehagelig offer. De skal leve i Kirkens fellesskap og som kristne i kall og stand. Vi bekjenner at vi hos oss ikke har skjelnet klart mellom ordinertes og ikke ordinertes ulike oppgaver, og at en individualistisk tradisjon har fortrengt erkjennelsen av Kirken som ett legeme i Kristus. Vi vil fremme visjonen av Kirken som et fellesskap av nådegaver hvor embetsbærere og lekfolk sammen er kalt til liv og tjeneste.

7. Gudstjenesten
Vi tror at alle kristne som døpte og troende er kalt til et liv i gudstjeneste. Sentrum for dette gudstjenesteliv er høymessen, som i sin fullstendige form tar sikte på å samle alle døpte og troende på ethvert sted på Herrens dag. Vi bekjenner at vi hos oss har manglet syn for messens grunnleggende betydning for menigheten. Slik har vi fratatt oss selv åndelige gaver. Vi forplikter oss til å arbeide for liturgisk fornyelse slik at fylden av Guds gaver jevnlig kommer menighetene til del og menigheten oppbygges som åndelig tempel.

8. Skriften
Vi tror at Den hellige Skrift, som omfatter det gamle og det nye testamente, er inspirert av Den Hellige Ånd. Også apokryfene skal leses, som deuterokanoniske bøker. Det nye testamente er nedskrevet og avgrenset på grunnlag av Kirkens apostoliske forkynnelse. Derfor er Kirken og Skriften slik bundet til hverandre at Kirken aldri kan forkynne i strid med Skriften. Skriftens rette budskap kommer frem når den leses i lys av Kirkens apostoliske bekjennelse. Vi forplikter oss til stadig å søke dypere inn i de hellige skrifter, slik at Guds ord i sin fylde får være norm for lære, liv og tilbedelse.

9. Bønnen
Vi tror at alle kristne er kalt til et liv i bønn. De troende har i dåpen fått barnekårets ånd og rett til å tre fram for Faderens trone. Kristen bønn er etter sitt vesen trinitarisk, rettet til Faderen ved Sønnen i Den Hellige Ånd. Både når vi ber i lønnkammeret og når vi ber i menighetens fellesskap har vi samfunn med Guds menighet i himmelen og på jorden. Bønnelivet har sitt sentrum i menighetens gudstjenestelige fellesskap, og har sin rytme bestemt av dagens og kirkeårets tider. Vi bekjenner at undervisningen om bønnen hos oss har vært mangelfull. Dette har bidratt til at bønnelivet er blitt utarmet. Vi vil bidra til at messen og tidebønnene får en sentral plass i de troendes bønneliv.

10. Dåpen
Vi tror at dåpen gjenføder til nytt liv i Kristus ved at Den Hellige Ånd ved ordet og vannet gjør den døpte delaktig i Kristi død og oppstandelse, og innlemmer ham i den nattverdfeirende menighet. Dåpen forplikter den døpte til å bære omvendelsens rette frukter og leve i tjeneste for Gud. Vi bekjenner at dåpens betydning og forpliktelse ikke har vært forkynt klart nok for de døpte, foreldre og faddere.

11. Konfirmasjonen
Vi tror at konfirmasjonen er en bekreftelse av dåpen og en formidling av Den hellige Ånds gaver ved bønn, håndspåleggelse og salving. Konfirmasjonen forrettes av biskop eller prest på biskopens fullmakt. Vi bekjenner at vår kirke har tømt konfirmasjonen for mye av dette innholdet. Vi vil arbeide for at konfirmasjonens rette ordning og betydning blir tatt på alvor i kirkens forkynnelse og praksis. Vi vil tilrettelegge de kateketiske utfordringer som er knyttet til konfirmasjonen i vår tid.

12. Skriftemålet
Vi tror at skriftemålet er en ordning som Herren har innstiftet for syndsbekjennelse og -forlatelse under utøvelse av embedets binde- og løsemakt. Vi bekjenner at vi i vår kirke har ringeaktet og forsømt denne gave, slik at den nesten ikke er i bruk. Vi forplikter oss til å arbeide for at skriftemålet, både det alminnelige og det private, får sin rettmessige plass i kirkens forkynnelse og i den troendes liv.

13. Nattverden
Vi tror at Herren i den hellige nattverd gjør Golgataofferet effektivt nærværende og således gjør de nattverdfeirende delaktige i sitt legeme og blod. Som eskatologisk festmåltid hører nattverden med i gudsfolkets feiring av Herrens dag. Vi bekjenner at nattverden i vår kirke ikke alltid har vært forvaltet på forsvarlig vis ved at:
•   Personer som ikke er rette embetsbærere er blitt satt til å skulle forvalte nattverden.
•   Man i mange menigheter har satt seg ut over Herrens innstiftelse ved å erstatte vinens og brødets element med noe annet.
•   Nattverden undertiden forvaltes skjødesløst.
•   Menigheten ofte ikke får del i nattverdens sakrament ved ukens hovedgudstjeneste.
•   Nattverden får for liten plass i forkynnelsen.
Vi forplikter oss til å arbeide med nattverdens teologi og fremme sakramentets rette forvaltning og bruk.

14. Sykesalvingen
Vi tror at det er Herrens vilje at Kirken skal be for og salve de syke, slik apostlene gjorde og St. Jakob foreskriver. Sykesalvingen meddeles ved alvorlig sykdom eller alderdomssvekkelse til styrke og legedom for kropp og sjel. Vi bekjenner at man hos oss i stor grad har latt være å utføre denne foreskrevne, hellige handling, og således ringeaktet Herrens ord og gave. Vi vil arbeide for at sykesalvingen skal få sin rettmessige plass i menighetenes liv.

15. Ekteskapet
Vi tror at ekteskapet mellom mann og kvinne er innstiftet av Gud ved skapelsen. Det er et mysterium som peker ut over det rent menneskelige; det er et bilde på kjærligheten mellom den himmelske brudgom, Kristus, og hans utkårede brud, Kirken. Som et hellig mysterium og som et legemlig tegn på åndelige realiteter har ekteskapet sakramental karakter. Ekteskapet er livslangt og må ikke krenkes eller brytes. Vi bekjenner at vi på mange måter har ringeaktet denne Guds hellige ordning. Vi forplikter oss etter Skriftens ord til å holde ekteskapet hellig, i liv og lære, i kirkelige, offentlige og private sammenhenger. Vi vil gi veiledning slik at ekteskap kan inngås og leves etter Guds skaperordning i Kirkens sakramentale fellesskap.

16. Sølibatet
Vi tror at Gud kaller noen mennesker til å leve i den ugifte stand for himmelrikets skyld, og at dette er en nådegave. Den hellige apostel Paulus lærer at den ugifte stand er den beste (1 Kor 7). Gjennom kirkens historie har mange kvinner og menn som har valgt å leve i sølibat, enten alene eller i fellesskap med andre, båret rike frukter i Herrens vingård. Vi bekjenner at vi i vår tradisjon har neglisjert verdien av sølibatet. Vi vil arbeide for at sølibatet skal få sin rettmessige plass i kirkens forkynnelse og liv.

17. Menneskeverdet
Vi tror at Gud har skapt mennesket i sitt bilde til å forvalte jorden, ham til ære og medmenneskene til gavn. Han har skapt oss til å leve i samfunn med seg, i dette liv og i evigheten. Ethvert menneske har i kraft av sin gudbilledlighet en uendelig verdi helt fra unnfangelsen av, uavhengig av livssituasjon, helse, alder, kjønn og rase. Kirken er kalt til å forkynne Guds hellige lov og evangelium i alle menneskelige forhold og avsløre styresmakter som ikke verner om menneskeliv og menneskeverd. Som Kristi legeme må Kirken vise omsorg for de svake og de som lider urett. Vi bekjenner at vi aktivt og passivt har syndet mot menneskeverdet, både som enkeltmennesker, kirke og nasjon. Især er den nåværende abortlov og abortpraksis en himmelropende synd.

Vi vil:
•   Bruke Kirkens rett og plikt til å forkynne Guds ord og bud uavhengig av styresmakter, folkeoponion og media.
•   Fremheve den bibelske lære om skapelsen, menneskeverdet og menneskelivets ukrenkelighet.
•   sammen med alle mennesker av god vilje kjempe for at alt menneskeliv skal få full rettsbeskyttelse fra unnfangelse til naturlig død,
    og for at all manipulering med menneskelivet stanses.

18. Velsignelser
Vi tror at alle ting helliges ved Guds ord og bønn. Mennesker, handlinger, tider, steder, bygninger, gjenstander, ja, alle ting kan helliges ved bønn og velsignelser. I særdeleshet er det aktuelt å vigsle alle ting som skal brukes i gudstjenesten, men også det som hører hverdagslivet til kan velsignes. Tradisjonelt benyttes innviet salve eller vann ved en del velsignelseshandlinger. Disse utføres av embetsbærere. Vi bekjenner at vi hos oss i stadig større grad har glemt betydningen av velsignelseshandlinger. Vi vil arbeide for at slike velsignelser får sin rette plass i menighetene.

19. Englene
Vi tror at de gode englene står for Guds ansikt, lovpriser Ham og går i forbønn for menneskene. Når den jordiske Kirke ber og lovpriser Gud blandes hennes røster med englenes. De bringer også budskap fra Gud til menneskene, og kommer oss til hjelp på ulike måter. Vi tror at hvert menneske har en engel som alltid står for Faderens trone. De falne engler er ondskapens åndehær i himmelrommet, anført av Satan, Guds motstander. De står Guds vilje imot. Vi bekjenner at englene i stor grad er fortrengt ut av vår bevissthet og vår kirkes forkynnelse og fromhetsliv. Vi vil la englene få sin rettmessige plass i vår liturgi og vårt fromhetsliv.